HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG?

Hallo!

 

Etter så mange mislykkede forsøk på å begynne å blogge var jeg sikker på at nå skulle jeg klare det. Jeg sier ikke at jeg slutter, på ingen måte. Men jeg har bare ikke greid det i det siste. Jeg føler meg så sykt dritt for tiden, det eneste jeg gjør er å ligge hjemme å se på serier på netflix. Etter at sommeren har begynt har jeg virkelig ikke gjort en eneste dritt. Hvorfor? Jeg aner ikke. Du vet når du føler at alt bare er dumt selvom ingenting er galt? Sånn har jeg det nå. Har også slitt med kjærlighetssorg de siste ukene. Er det en ting som er helt forferdelig er det virkelig det. Men det er jo så lenge siden, hvorfor er det fortsatt så tomt? Jeg vil jo som sagt ikke utgi så mye av privatlivet mitt her på bloggen men synes det bare er rettferdig med en forklaring på hvorfor jeg har vært som jeg har vært i det siste. 

Jeg var i noe man ikke kan kalle et "forhold" en gang i 1 år. Jeg aner ikke hva det var, og når folk spør meg er det så vanskelig å snakke om fordi jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg tenkte bare på hva han kom til å si om jeg sa noe. Det var skikkelig ille, han var ikke slem, men det bare fungerte ikke. Jeg gjorde alt for å bare ha det. Han. Og for å være helt ærlig, jenter, det er ikke verdt det. Alle fortjener å være med en som er stolt av hvem de er med, og ingen fortjener på noen måte å bli gjemt bort. Du er vakker, og du fortjener det beste. Det var vel sikkert det jeg glemte litt opp i alt dette. Jeg glemte at jeg fortjente bedre. Fordi det gjorde jeg. Og når det er over og alt er slutt så sitter man igjen helt tom. Selvom jeg vet at det var best sånn det ble greier jeg ikke å ikke føle meg ensom. Fordi livet føles med en gang mye mørkere og kjedeligere. Kjærlighetssorg er grusomt, og de værste uker er langt over. Jeg er ikke direkte lei meg pga det lenger. Men jeg er bare utslitt, utslitt etter alt som har skjedd. Og jeg føler meg skikkelig alene. Det er vel normalt, men det er bare skikkelig forjævelig. I tilegg skal mamma flytte ut av leiligheten og jeg og en vennine skal passe på den i 1 år. Dette betyr at jeg må skaffe meg en jobb og har plutselig alle disse forpliktelsene jeg aldri har hatt før. Det er sykt rart. Ett år er du 16 og carefree så plutselig er du snart 20 og alle forventer så sykt mye mer av deg. Du forventer mer av deg selv. Det er vanskelig å bli "voksen", jeg føler meg langt fra det. Jeg føler jeg fortsatt er 17 og kan gjøre hva jeg vil. Livet kommer og slår deg i trynet når du minst forventer det, noen ganger føles bare alt så urettferdig. Håper bare jeg kommer meg ut av denne "funken" jeg er i nå, det er så kjedelig. Har ikke lyst å gjøre noe, finne på noe med venner, være ute. Jeg har bare lyst å ligge hjemme å se på serier. Jeg hater jo egentlig mitt eget selskap, men i det siste er det nesten det eneste jeg har giddet. 

 

Men nå skal jeg til Spania med verdens beste venner og nyte sola om et par dager. Etter det skal jeg på hytta og for å være helt ærlig er jeg klar for å ha verdens beste sommer. Noen ganger må det bare starte litt kjipt for at det skal bli skikkelig bra. Jeg er ikke verdens mest optimistiske person, langt fra, det kan nok alle vennene mine skrive under på. Men jeg er realistisk, jeg vet dette kommer til å gå over. Det gjør det alltid. Alle har perioder der alt er kjipt og dritt, men man må bare gjennom det, føle litt på det, for at man skal gå vidre. Jeg kan skrive mye om hvordan ting blir bedre og bla bla bla, men vet ikke hvor mye jeg kan "owne up" til det. Herregud, jeg burde jo være fornøyd, jeg har en super familie og er kjempe heldig. Noen ganger glemmer man alt det fine man har fordi man bare fokuserer på det dumme. Dette er jeg veldig flink til. Jeg er så takknemlig for så sykt mye. Jeg er frisk med friske foreldre. Jeg har en fantastisk bror som ville gjort alt for meg. Jeg har de beste vennene i hele verden. Så alle som har det litt dumt; tenk på alt det bra som er i livet deres. Tenk på de heldige tingene som gjør dere glade. De tingene du burde være takknemlig for! 

 

Noen andre som har/har hatt det sånn før/nå? 

15 kommentarer

Linn Therese Dagsland

03.07.2014 kl.16:00

God ettermiddag skjønne, spreke, sportye du! Er innom for å ønske deg en god torsdag, og håper du får en fantastisk torsdag :-) Å lese bloggen din er høydepunktet på dagen, derfor er det alltid moro når det er et nytt innlegg :-)

Vil også tipse deg om konkurransen jeg akkurat åpnet på bloggen min der du kan vinne en helt ny, ubrukt kjole fra nelly.com! Den var dessverre for stor for meg, men da kan jeg heller glede deg med den :-)

Stooor klem fra fast leser - vektlofterjenta.com ❤

03.07.2014 kl.16:26

Forstår deg så utrolig godt. Kjæresten var utro for flere måneder siden og det ble slutt. Har enda kjærlighetssorg. Jeg er glad det ble slutt, fordi jeg fortjener langt bedre enn utroskap, men det gjør fortsatt vondt enda det er lenge siden bruddet. Og er enda ikke helt over han.

hemmelig.

03.07.2014 kl.16:36

Det vil nok snart gå bedre. Du er jo så flott jente , så ingen gutt må få lov å gjøre deg lei deg. Livet gir mange slag , men det går over etterhvert. Vær positiv. Det hjelper. Ikke fokuser på det negative. Jeg har erfaring !

Helene A

03.07.2014 kl.20:01

Åååh kjenner meg såå godt igjen i det du skriver her! Jeg ble også *gjemt* i mitt tidligere "forhold", har slitt veldig mye med det og det varte i opptil et år.. Kom aldri noen veg, men til slutt tok jeg mot til meg å sa at nok var virkelig nok og gjorde det helt slutt. Er noen dager jeg fortsatt tenker på det selvfølgelig, det vil det sikkert alltid være. Men - jeg er så glad jeg gjorde det! Alle fortjener å bli sett som du sier, alle er vakre. Plutselig møtte jeg en som gir meg så mye, der det er gjensidig og som ikke er redd for å bli sett med meg. Tvert imot! Ting blir virkelig bedre :) Så takk for dette innlegget - det blir bedre. Jeg ønsker deg ALT godt Fanny!

Henriette

03.07.2014 kl.21:34

Åh, dette er Story of my life ass. Ble invitert hjem til en gammel flamme i kveld faktisk, jeg sa ja, men han avlyste i siste sekund slik han alltid gjør. Jeg har også glemt at jeg fortjener så mye bedre enn dette, så takk for at du minte meg på det! Et slikt innlegg var akkurat det jeg trengte nå, han kan faen meg bare ha det så godt!!

kristin

03.07.2014 kl.21:44

Det var trist å høre. Håper det går bedre snart og du fortsetter å blogge fordi du og bloggen din er begge fantastiske :)

anonym

04.07.2014 kl.01:50

Kjenner meg så utrolig godt igjen i situasjonen din, var på akkurat samme sted som deg for 4 mnd siden.. Tenker fortsatt på det/han, og har hatt mange tunge dager, men som alle sier; det blir faktisk bedre med tiden! Vanskelig å forestille seg det med det første, men i ettertid kan man reflektere tilbake på det, å være glad for at man faktisk kom seg ut av det når man gjorde! Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er på topp hele tiden, sakte men sikkert er du tilbake til ditt gamle jeg. Ønsker deg en flott sommer!

Susann

04.07.2014 kl.23:39

Går igjennom en periode selv nå som ligner veldig på din. Kjenner meg såå godt igjen i det å ha hatt et slags "forhold", for deretter å innse at jeg fortjener bedre, men likevel sitter igjen med en tomhetsfølelse. En ting jeg heldigvis merker er at det gradvis går bedre og at selv om jeg fortsatt sliter mye med livsgleden min, går det sakte fremover. Jeg tror det handler mye om å komme til det punktet hvor selvrespekten slår inn hos deg selv og du rett og slett bare må starte på scratch for å bygge opp gleden din rundt noe annet enn en person som ikke er bra for deg. Fokuser på ting du ser frem til og prøv å distrahere tankene ved å være sosial eller driv med ting som gjør deg glad, så vil det nok leges med tid!

J

05.07.2014 kl.01:20

Har det akkurat som deg nå faktisk. Utrolig befriende å lese at det ikke bare er meg, selvom jeg ønsker du slapp å ha det sånn. Det er jævlig kjipt, men en ting er sikkert: det blir ALLTID bedre. Det er i motbakke det går oppover, så når man er på bunnen er det bare en vei det kan gå :) Håper sommeren din bare blir en eneste stor opptur, det fortjener du! Mange klemmer <3

Amalie

05.07.2014 kl.01:54

wow, dette hjalp meg veldig

Silje

06.07.2014 kl.13:37

Utrolig modig av deg å skrive dette, Fanny. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i alt du skriver, og er i en veldig lik situasjon nå. Selv har jeg egentlig ingenting å klage over. Jeg er ferdig utdannet, har en fantastisk familie og venner som støtter meg, et sted å bo og alt det der. Likevel er det noe som jeg ikke klarer helt å sette fingeren på som er gærent. Og da forsvinner alle disse positive tingene man egentlig burde satt pris på. Og noe jeg faktisk har lært, av et liv med et svært komplisert og uforutsigbar psyke, noen ganger er ting dritt og da må en bare la det være dritt. En må kjenne på den følelsen hvor man ikke vil snakke med noen, bare ligge under dyna og maccen er eneste venn. Uansett hvor bra liv man har og føler man egentlig ikke har en dritt å være lei seg over fordi så mange andre har det værre, er alt relativt. Du har det dritt akkuratt nå, uansett hvordan alle andre har det i forhold. En må la seg være langt nede hvis en har behov for det, bare en ikke mister seg selv. Noe jeg absolutt ikke tror du gjør, fordi du er den du er og du har masse flotte folk rundt deg.

Jeg kjenner deg ikke Fanny, men har fulgt bloggen din siden du startet og føler jeg ihvertfall kjenner Fanny bak bloggen. Du virker som en herlig jente, med ben i nesa og jeg vet at du kommer til å klare deg.

Lykke til og kos deg i Spania :)! Klem

Nina

06.07.2014 kl.17:38

//Det her er min mening

Jeg synes ikke blogging bør handle om å tilfredsstille leserne dine fordi de vil vite alt om deg og hva du gjør! Jeg synes du burde blogge når du har tid, energi og lyst, ikke når du så vidt har tid, energi og ikke lyst; og bare fordi leserne vil at du skal blogge regelmessig betyr ikke at du må, vil eller skal. Du må blogge når du lyst selv! Du er en stor inspirasjon for meg, men jeg bryr meg ikke om du ikke blogger hver dag! Da er det ekstra gøy når du blogger et innlegg eller flere! Ta den tid du trenger med blogg, og gjør det for din egen del! <3

tonje

06.07.2014 kl.19:11

Kjenner meg utrolig godt igjen. Eksen min var uto for 1år siden, og jeg er ikke i kjærlighetssorg nå lengre men det tok maaange mnd. Men det går over <3 Prøv nyte sommeren, alle fortjener en fin sommer <3

anonym

11.07.2014 kl.17:37

kjenner meg veldig igjen, ble slutt med kjæresten min for litt under en mnd siden. har det vel greit nok nå, men føler meg tom og ensom. vet også at jeg fortjener bedre, men savner han likevel hver dag.

Vilde

16.07.2014 kl.14:52

Utrolig bra innlegg!

18.07.2014 kl.02:39

Jeg er et par år eldre enn deg, men kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg håper du snart føler deg bedre. Husk på de som vil deg godt, det er de du skal ha i livet ditt. Stor klem.
Skriv en ny kommentar



Hallo! Jeg heter Fanny Andersen, er 18 år og er fra Oslo. Jeg blogger om hverdagen min, outfit's og mye annet. Håper dere vil følge med :) kontakt:


Kontakt
mail@hotmail.com



Design by
hits